(Gnr 56, bnr 1) Gardsnavnet uttales /få´ssen/. I Norske Gaardnavne blir det diskutert om garden «Forsæimi», som er nevnt i et diplom fra 1343, kan være samme sted som Fossen. «Hvis Formen fra 1343 betegner denne Gaard, har dens Navn altsaa opr. været *Forseimr, af fors og heimr.» Stedet ligger ved en foss i Lenaelva. Det har vært flere ulike skrivemåter, bl.a. Fosum, Fossumb, Faasen. Se også gårdskart.
Fra Lokalhistoriewiki:
Garden ( se kart) var på 1800-tallet delt i to hovedbruk, nordre (bnr. 1) og søndre (bnr. 2) Fossen. I 1838-matrikkelen har de to bruka like høy skyld. Seinere ble bnr. 1 noe redusert, mens bnr. 2 kjøpte til arealer. I 1892 fikk Peder Olsen på bnr. 2 også kjøpt det gjenværende bnr. 1, slik at det igjen ble én Fossen-gard. Ole P. Fossen, som etterpå overtok garden etter faren Peder, fikk også skjøte på naboeiendommen Kvennom («Fossemøllen») fra svigerfaren Kristian Kjølseth. I 1900 kjøpte Ole P. Fossen dessuten Grytenholm i Skreien.
På denne tida var arbeidet med Skreiabanen i gang, og det var bestemt at endestasjonen skulle ligge i Fossen-området. Dette skyldtes blant annet aksjeselskapet Kværnum Bruk, som Ole P. Fossen og ni andre gardbrukere i 1891 hadde grunnlagt på tomt fra Kvennom. Den store veksten som en regna med at jernbanen skulle skape, førte til at det ble solgt fra mange tomter fra Fossen. I 1904 var det 16 bruksnummer, og i 1950 var tallet hele 105.
Like etterpå ble det solgt fra tomt til framhaldsskole (den nåværende Skreia ungdomsskole), og på 1970-tallet ble boligområdet Fossenfeltet bygd ut. Pr. 2020 er det 271 bruksnummer under Fossen, som dermed er en av de mest oppdelte matrikkelgardene i Østre Toten. Hovedbølet har allikevel att omtrent 185 mål dyrka jord, 167 mål skau og 66 mål anna areal.
Takk til Håvard Kongsrud for hjelp med tiden fram til begynnelsen av 1700-tallet.
Tidlig historie
Fossen var blant gårdene som var forlent til Nils Krabbe i 1578. I 1624 var det to brukere, Siver og Halvor. En Oluf var bruker i 1661. I 1664 het leilendingen Ole Eskildsen på 51 år. Gården var krongods fram til 1692 da den ble gitt som kompensasjon for kronens gjeld til enken Margareta Wilders/Wierdelmand.
I første halvdel av 1680-tallet og senere er gården betegnet som halvgård i fogderegnskapet.
Eiere og brukere:
1624: Brukere Siver og Halvor
1647: Bruker Siver
Bruker ifølge skattematrikkelen. Usikkert hvor lenge han er bruker.
1661: Bruker Oluf
Ca 1664-1698: Bruker Ole Eskildsen og Siri Syversdatter
Ole Eskildsen er nevnt første gang i manntallet for 1664. I sogneprestens manntall for 1666 er Ole Eskildsen (51 år) registrert med barna Eskil (8 år), Niels (5 år), Ole (2 år). Han kan ha vært bruker tidligere og kan være den Oluf som er registrert i 1661.
Ole er registrert som bruker i fogderegnskapet for 1683.
1692-ca 1697: Eier Margareta Wilders/Wierdelmand
Fossen er krongods fram til 1692. Som enka etter Friedrich Wierdelmand/Werdelman er Margareta Wilders omtalt av Olaf Nøkleby som den som overtok det meste av krongods på Toten, 124 garder og gardparter ved Skjøte utstedt 23. januar 1692. Årsaken til dette var kongens gjeld. Se eiendomsregister og kjøpsregister. Mer om Margareta her.
Ca 1697-1698: Eier og bruker Ole Eskildsen
Ole Eskildsen overtar som eier før 1698. Ole Eskildsen dør i 1698, han er født ca. 1618 og begraves 18. mars 1698. Det er skifte etter ham samme år, det viser at han og kona nå eier Fossen. Kona heter Siri Syversdatter, hun dør 1699, født ca 1628. Barna som er registrert ved skiftet er Eschil, Niels, Ole, Marte. Niels er da død. Utdrag fra sjiftet: «Af Jordegodtz Angaf Enchen at være Eiende gaarden Fossen skylder 1 skpd 5 lpd tunge med bøxel, og at vere Jndløst for tou huundrede og tredfve rd. hvor af enchen beholder den halfve art [??] sin lifves tiid, Saa og annammet til sig af boedtz løsøre som vj vdj registreringen Inført…»
1698-1703: Eier og bruker Ole Olsen og Mette Andersdatter
Det var Ole Olsen, sønn av Ole Eskildsen som overtok etter faren og som i 1703 solgte til Ole Jonsen og Cathrine Larsdatter.
1703-1742: Ole Jonsen Fossen (Farås/Ner-Trogstad) og Cathrine Larsdatter Hveem/Kari Torgersdatter Balke
Skiftet etter Cathrine Larsdatter i 1724 er vanskelig å lese, men viser blant annet at Ole Jonsen og kona fikk skjøte fra Ole Olsen i 1703: Skifte 1.4.1724 f 78b : «Faste gods. …. Fossen, efter Olle Olsen Fossens skiøde af 3de feb 1703. 1 skpd 5 lpd tunge med bøxel… kiøbt for den summa 228 rd … » Dette bekreftes ved skiftet etter Ole Jonsen i 1742. Transkribering av de aktuelle delene i dette skiftet kan leses her.
Ole Jonsen Fossen (ca 1665-1742) var først gift med Cathrine Larsdatter Kvem (ca 1668-1724), (skifte etter mora på Kvem 1691 og etter faren på Hørland 1700). Ole var bruker på Nedre Trogstad fra ca. 1687, men antagelig ikke lenger enn til 1703 da han kjøper Fossen. Ole er første ane i den slekten som fortsatt eier Fossen.
Det kan nevnes at på Nedre Trogstad er det Anders Halvorsen Hammerstad som tar over som bruker etter Ole. Han kjøper gården av en Jørgen Helgesen i 1707.
Det var skifte etter Ole i 1742. Han og Cathrine fikk barna
- Lisbet (ca 1688-1772) gift med Anders Gulbrandsen Tandsæter og Ole Andersen Blilli
- Marte (ca 1688-1724)
- Peder (ca 1690-1736)
- Ragnild (1696- ) gift med Elias Simensen Sandager
- Christian (1699-1724)
- Berte (1701- ) gift med Johannes Christensen Hvem
- Inger (1704-1705)
- Lars (1706-1707)
- Inger (1708- ) gift med Ole Olsen Rongstad
- Lars (1711- ) gift med Malene Knudsdatter
Ole giftet seg med Kari Torgersdatter Balke i 1725. De fikk datteren
- Kathrine (f1730- ) gift med Ole Olsen Kjølset
Eldste sønn Peder er født ca 1690, men han dør allerede i 1736. Da er det hans eldste sønn Peder Pedersen Fossen (1716-1770) som overtar. Peder O. rekker dog å gifte seg fire ganger og får til sammen 7 barn.
1742-1770/1788: Peder Pedersen Fossen og Ragnhild Haagensdatter Hølstad (1716-1788)
De får barna:
- Margrethe (1741-1824) gift med Ole Larsen Bollum
- Haagen (1743-1806)
- Christian (1746-1754)
- Ole (1748-1749
- Ole (1750-1780) gift med Helene Hermansdatter Skramstad
- Paul (1753- )
- Gunhild (1757- ) gift med Peder Jørgensen Hattebøl
- Christian (1760-1761)
- Christian (1762- )
Ole Pedersen Fossen dør allerede i 1780. De har da fått barna
- Peder (1776-1841) gift med Berthe Jensdatter Hølstad
- Herman (1779-1844) gift med Guri Tollefsdatter Skonhovd
Helene Hermansdatter gifter seg igjen i 1781 med Fredrik Jensen Fauchal. De får 8 barn.
1788-1827: Helene Hermansdatter Skramstad og Fredrik Jensen Fauchal
Når Helene dør i 1808 sitter Fredrik i uskiftet bo med hennes barn, som oppgis som arvinger. Fredrik dør i 1827.
1827-1838: Peder O. Fossen og Berthe Jensdatter Hølstad
De får barna:
- Ole (1798-1881) gift med Anne Olsdatter Ouren
- Pernille (1802-1803)
- Jens (1805-1894) gift med Helene Olsdatter Hølstad
- Helene (1807-1893) gift med ole Olsen Ulsrud
- Haaken (1816-1894)
I 1838 blir gården delt i to bruk til de to sønnene Jens og Ole. Bnr 1 Fossen Nordre og Bnr 2 Fossen Søndre.
1838-1892 Bnr 1 Fossen Nordre: Jens P. Fossen og Helene Olsdatter Hølstad
Jens fikk dette bruket for 400 spesidaler. Dette bruket ble i løpet av denne perioden noe redusert, men skiftet ikke eier.
1838-1858 Bnr 2 Fossen Søndre: Ole P. Fossen og Anne Olsdatter Ouren
De fikk to barn:
- Peder (1828-1922) gift med Maren Madsdatter Hveem
- Birthe (1832-1906) gift med Ole Fredriksen Bellerud
Ole skjøtet videre til sønnen Peder i 1858.
1858-1897 Bnr 2 Fossen Søndre: Peder O. Fossen og Maren Madsdatter Hveem
I 1892 kjøpte Peder tilbake Bnr 1 fra Jens (Jens hadde ingen sønner, men to døtre) for kr 4000, samt 5 års føderåd.
Peder og Maren fikk barna:
- Ole (1855-1912) gift med Inga Marie Christiansdatter Kjølset
- Mads (1858-1917) gift med Augusta Olsdatter Bellerud
- Augusta (1865-1927) gift med Ole Hansen Lingjærde
1897-1912/1919: Ole P. Fossen og Inga Marie Christiansdatter Kjølset
Ole får skjøte fra faren i 1897 for kr 10 250, pluss 5 års føderåd.
De får barna:
- Clara (1889-1967) gift med Ivar Haakensen Hveem
- Per (1890-1969) gift med Gudrun Hagen
- Christian (1892-1960) gift med Else Hjørdis Gran
- Magnus (1894-1946) gift med Gudrun Hammerstad
- Tore (1896-1969) gift med Hjørdis Fagerli
- Åsta (1898-1902)
- Sigrid (1901-2000)
- Guttorm (1901-1917)
Ole P. kjøpte Kvennum i 1892 og Grytenholm i 1900. Inga sitter med gården fram til 1919. Da overtar sønnen Per for kr 60 000 pluss 5 års føderåd.
1919-1923: Per O. Fossen og Gudrun Hagen
Per O. går imidlertid konkurs i 1923, og det er da broren Magnus O. Fossen som overtar gården. Per O. fortsetter å drive gården i 5 år som forpakter, fram til 1928. Da flytter Per O. med familie og dermed også vår slektslinje fra Fossen. Omstendighetene rundt dette er utførlig diskutert i boka Fra Fossen til Daler, Bind I av Dag Fossen.
Videre eiere av Fossen er Magnus’ sønn Ole M. fra 1946 og deretter sønnesønnene Ole Magnus og Dag Christian.
