Horsrud – Fjær og Horsrud

O. Rygh: Norske Gaardnavne:
203. Horsrud. Udt. hø´rsrú, hå´rsrú. ― [Harisrud Cod. AM. 880, c. 1450]. Haarsrud NRJ. IV 72, 1528. Hortzrudh 1578. Horsrud 1593. Horsrød 1621. Horßrud 1661. Horsrud 1723.

Udledes i PnSt. S. 116 f. af Mandsnavnet Hárekr, hvoraf flere Stedsnavne med Haars-, Hors- synes at komme. Denne Forklaring bestyrkes ved Formen i Cod. AM. 880.

Horsrud er en matrikkelgård (gnr. 203, tidligere gnr 86) i Sanden fjerding og Bakke sogn i Øvre Eiker kommune. Se bilde og kart lenger ned. Se også gårdskart.

Lokalhistoriewiki er brukt som kilde for deler av innholdet.

Oppsitter ca 1618-ca 1665: Gulbrand Anderssøn Horsrud/Horsrød og Johanne Clemidsdatter
Horsrud er oppført som fullgård i de eldste matriklene, med landskyld 19 lispund tunge og 5 riksdaler i skatt. Både i 1647-matrikkelen og 1661-matrikkelen var en mann ved navn Gulbrand Horsrud oppsitter på gården, og det er sannsynlig at dette var en og samme person. Han er nevnt også i en unionsskatt i 1639 og et lensregnskap for 1643. I 1647 var han selv eier av 12 lispund, mens de siste 5 lispund ble eid av Toere Busland. 14 år seinere var imidlertid Gulbrand blitt leilending, da borgeren Hans Nielsen på Bragernes eide 14 lispund i gården og Hans Jacob Scheldrum fra Skoger hadde de resterende 5 lispund. Det er anmerket i margen at oppsitteren «Beklager sig at denne gard, iche schal verre goed for en fuldgaard».

Fornbrev hos Gunnerusbiblioteket på NTNU nevner også flere saker med Gulbrand Anderssøn Horsrud (1618/1627/1632/1640) som omhandler ødegården Skarberg. Dette tyder på at Gulbrand hadde Horsrud i mange år.

I februar 1618 kjøpte Guldbrand Anderssøn Horsrud 4 øresbol i Skarberg fra Hans Christoffersen på Rygg og Torgils Oddssøn på Hekleberg (på sin hustru Giertrud Christoffersdatter og hennes søstres vegne). Denne Hans er barnebarn av Torger Olufsen Hoen, som er 9x tippoldefar til Anders Johansen Horsrud.

Ved salget av Skarberg i 1640 er Johanne Clemidsdatter (Clemetsdatter) nevnt som Gulbrands hustru. Gulbrand må ha dødd kort tid etter 1661.

Oppsittere 1665/1666/1667: Johanne Enche – Anders og Erich Horsrud
I prestemanntallet for Bragernes prosti fra 1664/66 er «Enchen Johanne» oppsitter i januar 1665, mens det var to oppsittere i april året etter – Erich og Anders. Erich er nevnt også i 1667. Johanne (Clemidsdatter) var antagelig enken etter Gulbrand Anderssøn Horsrud. Anders (som var 25 år gammel) er antagelig sønn av Gulbrand Anderssøn, basert på navnekonvensjonene. Erich kan også være en sønn, men det er kanskje like sannsynlig at han er Johannes nye ektemann. I lensregnskapet for 1667 er Erich oppført som oppsitter alene, og han skyldte da 1 skippund med bygsel til Niels Gundersen. I 1667 står det at det ble sådd 1 tønne blandkorn og 5 tønner havre og at gården hadde to hester, fire kuer, to ungdyr og fem sauer. Det var «Skouf till smaae last och gaards behoff», og dessuten opplyses det at gården hadde en humlehage.

Videre framover nevnes ulike oppsittere. Vi finner Laurids (1678), Niels (1679).

Oppsitter og eier omkring 1680: Niels Gundersen
Niels Gundersen hadde altså blitt eier av Horsrud mot slutten av 1660-tallet. På 1670-tallet satt det fortsatt en leilending på gården, Lauers, men i fogderegnskapet fra 1678 er det oppført at han var «forarmet» og ikke kunne betale noen skatt. Året etter var derimot eieren selv, Niels Gundersen, oppført som oppsitter og selveier av 1 skippund. Han står også som oppsitter og selveier i skattemantallet fra 1680. Landskylden hadde nå blitt økt med 1 lispund, slik at den var satt til nøyaktig 1 skippund. Gården skattet imidlertid bare 5 riksdaler, som var mindre enn det som var vanlig for en fullgård.

Eier ca. 1690-1717: Alhed Johansdatter Krefting
Fra 1681 var altså Horsrud bebodd av ekteparet Arne Arnesen og Maren Pedersdatter, først som leilendinger under Niels Gundersen. En gang i løpet av 1680-tallet overtok imidlertid enken Alhed Johansdatter Krefting (1653-1729) fra Bragernes (Drammen). I et skifte på Horsrud i 1751 går det fram at hun i 1717 solgte gården til Arne Arnesen (ca 1651-1734) for 350 riksdaler.

Hun tilhørte det norske storborgerskapet, og det er lite sannsynlig at hun noen gang bodde på Horsrud.

Alhed var datter av jernverkseier Johan Krefting og hun var gift tre ganger – først med Christiania-kjøpmannen Hans Pedersen Buch, som døde i 1683, og deretter i 1689 med Peder Nielssen Leuch, som var en av de ledende trelasthandlerne i Christiania. Han døde i 1693, og to år etter ble Alhed gift for tredje gang, med den rike Drammenskjøpmannen Peder Sørensen Moss. De bosatte seg i Drammen, der Alhed i 1713 ble enke for tredje gang. Det er uklart om hun ble eier av Horsrud sammen med andre eller tredje ektemann eller om hun kjøpte gården i den perioden hun var enke.

I boka «Glimt fra Østsidas historie» blir enken omtalt som «en staut og stridig dame» som bygget opp det gamle gårdstunet i Knivedalen. Ifølge tradisjonen ble Horsrud i hennes tid satt til halv gård, men dette vedtok ikke den stridige damen, – hun mente at hennes gård var en fullgård. Samtidig forlangte hun grenseoppgang mellom Knive og Horsrud. I 1717, fire år etter at hun var blitt enke for tredje gang, solgte Alhed Krefting til leilendingen Arne Arnesen, som da hadde vært leilending på gården i mer enn 30 år.

Brukere 1681-1734 og eiere 1717-1734: Arne Arnesen og Maren Pedersdatter
Niels Gundersen drev gården selv bare i et par år, for i 1681 var en ny leilending på plass. Det var Arne Arnesen (den første), som kom fra gården Stubberud og var sønn av Arne Gundersen og Abelone Hansdatter. Det er ikke usannsynlig at faren, Arne Gundersen, kan ha vært en bror av Niels Gundersen som eide Horsrud, men dette er usikkert. Arne Arnesen blir da bror til Gunder Arnesen som er Anders Johansen Horsruds 4x tippoldefar. På første halvdel av 1680-tallet giftet han seg med Maren Pedersdatter, og de overtok Horsrud, der kirkebøkene viser at Arne Horsrud døpte minst tre barn mellom 1685 og 1690. Verken morens eller barnas navn er nevnt i kirkebøkene i denne perioden. Derimot kommer det fram ved skiftet etter Arne Arnesen i 1734, men det kan være litt tvil om når de ulike barna ble født:

Marthe Arnesdatter (1683-1698), født 1683, døde 15 år gammel.
Mikkel Arnesen, født mellom 1685 og 1690, giftet seg i 1704 med Ingeborg Jonsdatter. De bosatte seg i Skotselv og fikk flere barn.
Hans Arnesen født mellom 1685 og 1690, gift med Eli Jonsdatter Lilleby. De ble gårdbrukere på Nordre Hobbelstad.
Peder Arnesen, født mellom 1685 og 1690. I 1722 ble han «ihjelstucken av Corporal Chresten Eliasøn» (Begravelse 12/4-1722).
Arne Arnesen, født 1693. Han overtok Horsrud etter foreldrene.
Marie Arnesdatter, gift 1712 med Arne Povelsen i Dynge.
Anne Arnesdatter, gift 1720 med Simen Pedersen Krogstad.

Arne og Maren ble altså selveiere på Horsrud i 1717 og er oppført som dette i matrikkelforarbeidet fra 1723. Da kunne gården fø to hester, sju storfe og fire sauer, og det ble sådd 8 tønner havre og 1 tønne blandkorn og høstet 16 lass høy. Landskylda ble foreslått økt med 2 1/2 lispund. Ved skiftet i 1734 er det oppgitt 5 barn.

1734-1751: Arne Arnesen og Anne Amundsdatter
Sønnen Arne Arnesen (den andre) giftet seg i 1724 med Giertrud Pedersdatter. De fikk et barn, som døde som nyfødt, og Giertrud døde også selv.

Udøpt barn, gravlagt 5/5-1726, 17 uker og 4 dager gammel

Arne giftet seg på nytt med Anne Amundsdatter i 1729. Ifølge kirkebøkene hadde de barna:

Arne Arnesen (den tredje), født 1730.
Peder Arnesen, født 1732 – død 1 år gammel. (Dåp 23/3-1732)
Giertrud Arnesdatter, født 1734. (Dåp 23/3-1732) Hun ble gift med Hans Jørgen Wahr og var bosatt i Knivestøen.
Live Arnesdatter, født 1736 – død før 1751.
Mari Arnesdatter, født 1739 – død før 1751.
Live Arnesdatter, født 1741 – død før 1751.
Simen Arnesen, født 1743.

Anne Amundsdatter levde som enke i mer enn 25 år. Hun døde som fattiglem i 1777, 80 år gammel.

Eier 1751-1773, trolig bruker til 1778: Arne Arnesen og Karen Arnesdatter
Arne Arnesen (den tredje) gifter seg i 1756 med Karen Arnesdatter.

I manntallet for ekstraskatten i 1765 er Arne og Karen registrert på Horsrud sammen med den gamle moren, Anne Amundsdatter (i manntallet feilskrevet som Anne Arnesdatter), samt Arnes yngste bror, Simen, som var krøpling. Dessuten bodde det to husmannspar under gården: Ole Clausen og Barbro Knudsdatter, samt Morten Andersen og Anne Mortensdatter.

Siden kirkebøkene fra Eiker i årene omkring 1760 har gått tapt, er det uklart hvor mange barn Arne og Karen fikk i alt, men følgende har blitt registrert:

Marthe Arnesdatter, født cirka 1756.
Arne Arnesen, født 1760.
Anne Arnesdatter, født 1766.
Maren Arnesdatter, født 1770.
Hans Jørgen Arnesen, født 20/7-1774.

Den tredje Arne Arnesen på Horsrud ble 60 år gammel og levde til 1789, men de siste årene var han ikke lenger eier av gården, som ble solgt på tvangsauksjon i 1773. Det kan imidlertid virke som han ble boende på gården og kanskje drev den som forpakter for Erich Leversby. Etter dette skal neste eier, Morten Poulsen, ha bygd opp et nytt gårdstun, og det er mulig at Arne Arnesen da ble boende igjen i de gamle husene i sine siste leveår.

Eier 1773-1778: Erich Christophersen Leversby
Erik Christophersen Leversby fikk auksjonskjøte på Horsrud, tinglyst 23. januar 1773, da gården var blitt solgt på tvangsauksjon. Han var gårdbruker på Søndre Leversby og flyttet trolig aldri til Horsrud. Skiftet etter ham og kona Eli Evensdatter ble holdt på Leversby 20/2-1778, og her ble Horsrud solgt.

1778-1792: Morten Poulsen og Ingeborg Nielsdatter
Ved skiftet etter Erich Leversby ble Morten Poulsen Kiemperud eier av Horsrud. Kjøpesummen var 750 riksdaler.

Den nye eieren var født omkring 1720 og var sønn av Poul Larsen og Anne Mortensdatter på plassen Kjemperud under Søndre Knive. Trolig er han identisk med den Morten som var sønn av Povel Lauridtzøn Knivestøe og ble døpt 29/1-1719. Dersom alderen som ble oppgitt da han døde er riktig, var han født i 1723 – i så fall kan han ha vært en yngre bror av den Morten som ble døpt i 1719. Han giftet seg med Ingeborg Nielsdatter, som var datter av Niels Christophersen og Ingerborg Pedersdatter på plassen Fossberget under Nedre Langerud. Da de giftet seg i 1752, var han dragon og bodde på plassen Kjemperud.

I kirkebøkene er det registrert barna:

Kirsten Mortensdatter, født 1753.
Ingeborg Mortensdatter, trolig født mellom 1753 og 1767. Hun ble gift i 1791 med Nils Syversen Fieringsdal, og de overtok Horsrud året etter.
Kari Mortensdatter, født 1767.
Povel Mortensen, født 1769/70.
Povel Mortensen, født 1771.
Else Mortensdatter, født 1773.
Barn med ukjent navn, født 1776.

I tillegg fikk de sannsynligvis også sønnen Nils (født 1757). Dette med bakgrunn i odelskravet som ble fremmet av datteren Dorthe i 1807. Dette er beskrevet lenger ned.

Da Morten Poulsen hadde vært eier av Horsrud i tre år, gjennomførte han en omfattende besiktigelse og taksering av gården. Der går det fram at det var behov for betydelige reparasjoner og utbedringer, og at Morten alt hadde gått i gang med dette. Hensikten med å tinglyse dette var åpenbart at det skulle tas hensyn til disse forbedringene ved en eventuell odelstakst, dersom noen av arvingene etter de forrige eierne ønsket å reise odelssak. Dette dokumentet er også en kilde som gir en beskrivelse av gården mot slutten av 1700-tallet.

Også i boka «Glimt fra Østsidas historie» står det om Morten Paulsens innsats for å forbedre gården: «Han flyttet gårdstunet opp til nåværende sted. Mannen var en dyktig nybrottsmann som ryddet og drenerte ca 50 dekar åkerland. Horsrud hadde da ca 90 dekar åkerland. For sin innsats fikk han i 1782 tildelt en gullmedalje».

Morten Paulsen døde på Horsrud i 1790, 67 år gammel. Ingeborg ble deretter sittende som enke på gården i to år før hun solgte den til datteren og svigersønnen. Hun døde fire år seinere.

Morten Paulsen får utført besiktigelsen og takseringen av gården i 1781.

Her er en transkribering av deler av dokumentet (gjort av Even Stormoen, på Slektsforum):

01 Aar 1781 Den 24de April, blev Retten satt paa Gaarden
02 Hørsrud i Eger Præstegield for at besigtige gaardens Huuse op-
03 maale og Taxere endeel Forberdringer af Eieren Morten
04 Poulsen saa vel paa denne Gaard Hørsrud, som hans Eiende
05 Naboegaard Søndreindre(?) Knive med meere, og Retten betjent
[opplisting av tingmennene]

[ny side]

03 . . . Mor-
04 ten Poulsen Hørsrud møtte for Retten og forestillede at han paa
05 denne Gaard Hørsrud baade har giort og fremdeeles agter at giøre
06 hvad Gaardens Huuse betreffer endeel Forbedringer, med %?% meere
07 %??% nødvendig har han allereede giort det paa Jordveyene; og da han
08 i Tilfælde af, at han muligens kunde fristes med Odels Process i
09 henseende til Horsrud, skiøndt han aldeles icke kiender nogen
10 Odels Mand, saa vil han icke desmindre bruge den forsig-
11 tighed han kan, og lade paa Lovlig maade nu førend han ag-
12 ter at forandre og Forbedre Huuse-Bygningerne, besigti-
13 ge Disse for sin Værdie og Taxere Jordens forbedringer
14 hvilcket sidste han og vil have extenderet til Naboegaarden
15 Knive, for at vise sin %Patriotisme i% (??) hengivenhed for Landbrug Væsenet.
16 Til saadan Ende og i %for% hvad Horsrud angaaer har han erhver-
17 ved Lovlig Berammelse, og derved fullige Lovlig Varsel
18 for sine Hjemmels Mænd og Arvinger af Gaarden Horsrud,
19 hvilcken, neml: Berammelsen dat: 4de April 1781, med lovlig For-
20 kyndelses paategning under 9de Dito, han fremlagde til Eed-
21 fæstelse. Bemeldte Berammelse blev efter sin Paategn (??) Eedelig
22 afhiemlet Lovlig Forkyndt. – Eftter Lovlig udraab mødte aleene
23 Arne Arnesen den Ældre, som paa egne og sine umyndige Sønners
24 Vægner sagde i henseende til Stævnerens intenderte Forbedringer
25 paa Horsrud, at har han giort nogen, saa Høster han og Selv
26 Frugt deraf; for Retten ville han ved givne Anledninger
27 videre udlade sig. – Morten Poulsen foreviste Skiftte Forval-
28 teren Sorenskriver Darjes (??) Skiøde paa gaarden Hørsrud
29 af Skyld 1(??) 1 Lispund(?) Tunge med Bygsel, dat. 20de Febr 1778 og Tinglyst
30 den 3d Marty næsteftter; . . .
[så føres det vitner på hva Morten har gjort på/med gårdene, og retten drar på befaring, beskriver og måler opp utbedringene.]

1792-1799: Nils Syversen og Ingeborg Mortensdatter
Ingeborg Nilsdatter solgte gården «til min kjære sviger-søn» (som det står i skjøtet) Nils Syversen Fierdingsdal for 1400 riksdaler. Året før hadde Nils Syversen Fieringsdal giftet seg med Ingeborg Mortensdatter, som var datter av de forrige eierne.

Ekteskapet mellom Nils Syversen og Ingeborg Mortensdatter kan imidlertid ikke ha vært særlig lykkelig. De solgte Horsrud i 1799, og ved folketellingen i 1801 bodde de på nabogården Dramdal. Et par år seinere bodde Ingeborg alene på Holte da hun overlot boet til skifteretten:
«Pro Memoria. Da min mand Nils Syversen Holte har forladt mig, og jeg efter de erholdte rygter er uvis om han har reist ud af Landet eller ei og han der uden foregan hans Afreise har gjort penge laan, og da jeg saaledes overvældet af Creditorer. Saa er det jeg herved overleverer mitt Boe til retten.»

1799-1805 : Christen Johannessen og Marthe Maria Knudsdatter
I 1799 var det Christen Johannessen Horgen som kjøpte Horsrud for 3000 riksdaler – altså mer enn det dobbelte av summen som Nils Syversen hadde betalt bare sju år tidligere.

Den nye eieren var opprinnelig fra Horgen, men i 1793 hadde han giftet seg med enken Marthe Maria Knudsdatter i Haugsund og de bodde der i noen år før de kjøpte Horsrud. Marthe Maria hadde datteren Siri fra sitt første ekteskap, med Lars Syversen. Sammen fikk Christen og Marthe Maria barna:

Lars Christensen, født 20/6-1794.
Johanne Margrethe Christensdatter, født 1/7-1798.
Birthe Christensdatter, født 18/9-1799.
Ingeborg Malene Christensdatter, født 14/11-1801.
Marte Cathrine Christensdatter, født 24/2-1806.

Ved folketellingen i 1801 bodde familien på Horsrud. Ifølge jordbrukstellingen året etter ble det sådd 10 tønner korn på gården, og besetningen besto av to hester, seks kreaturer og ti sauer. Den hadde skog «til huusfornødenhed og noget til udsalg».

1805-1807: Jacob Nilsen Honerud, odelstvist
I 1805 selger Christen og Marthe Maria videre til Jacob Nilsen Honerud fra Honerud på Modum for 3000 riksdaler. Her følger en transkribering av skjøtet (av Else Berit Rustad, Slektsforum):

No 43. Skjøde paa No 86 Horsrud, 1 Skp.(= 1 skippund) Tunge:
Undertegnede Christen Johannessen Horsrud erkjender herved, at have
fra mig, Hustrue og Arvinger solgt og overdraget, ligesom og herved sælger, skiøder og overdrager til den Dannemand Jacob Nielsen Horsrud, Hustrue og Arvinger min efter Skjøde 18de Februarii 1799 hjemlede Gaard Horsrud, af Skyld 1 Skp. Tunge Matr No 86 for omforeenede Kjøbe-Summa 3000rd skriver Tre Tusinde Rigsdaler DC; Thi som denne Kjøbe-Summa er mig adnøielig betalt, saa skal formeldte Gaard Horsrud med paastaaende Huusebygninger og tilliggende Herligheder af Ager, Eng, Løv og Bark(?), Fiskevand og Fæegang, inden og uden Giærdes; intet i nogen Maade undtagen, herefter tilhøre Kjøberen formeldte Jacob Nielsen, Hustrue og Arvinger, som deres retmæssige og sande Ejendom, med samme Ret og Rettighed, ovenallegerede mit Skjøde hjemler mig Godset, under min og Arvingers Hjemmel efter Loven. – Dette til Bekræftelse under min Haand i Vitterlighedsvidners Overvær i Hougsund den 29 Junii 1805. – Christen Johannessen. – Til Vitterlighed C(?) Schmidt, Amund Rasmussen. Herom er ellers intet Skriftlig oprettet, som herved Forordningsmæssig attesteres og eedelig kan bevidnes. – Jacob Nielsen Horsrud. Christen Johannessen Horsrud. –

I 1807 dukker det opp et odelskrav på gården som Hans Rasmussen Skar fremmer på vegne av Dorthe Nilsdatter som er hans hustru.

Bakgrunnen for kravet er at Dorthe Nilsdatter er datter av Nils Mortensen Kjemperud (1757 – 1789) som igjen er sønn av Morten Paulsen. Nils Mortensen giftet seg i 1785 med Birthe Syversdatter Fjerdingstad. Dorthe Nilsdatter er født i 1786. Dorthe gifter seg med Hans Rasmussen i 1804.

Saken ender med et forlik i Egers Kommision 1. oktober 1807 (se skjøtet) og Jacob Nilsen får odelsskjøte på gården for 3800 riksdaler, tinglyst 16. februar 1808:

Hans Rasmussens Skjøde 22 Decbr 1807 tingl 16 Febr 1808, herved har som odelsberettiget paa hu(?) Dorthe Nilsdtrs vegne overdraget denne gd til den forrige Besidder Jacob Nilsen Honerud for 3800 rd.

Her er en transkribering av forliket (gjort av Even Stormoen):

01 Aar 1807, den 1ste October, blev Forligelses-
02 Commisionen for Eger Præstegield sadt i Lensmand
03 Heyns Huus i Hougsund, efter foregaaet lovlig Tillys-
04 ning fra Prædikestolene, hvorom Præstens Attest er
05 indskrevet.
06 Jacob Nilsen og Hans Rasmussen Skar mødte og
07 erklærede, at de, efterat hiin har vedtaget at over-
08 levere Gaarden Horsrud til denne for 3,400 Rdlr saa-
09 ledes, at den imellem dem herom reiste Sag skal være
10 aldeles hævet, uden videre at forfølges eller igien opta-
11 ges, ere bleven enige om 1. at Hans Rasmussen igjen
12 overdrager bemeldte Gaard Horsrud til Jacob Nilsen for 3,800 Rdlr skriver
13 Tree Tusinde, Otte Hundrede Rigsdaler, og til den Ende for-
14 pligter sig til, til Høsttinget for Eger førstkommende, at med-
15 dele ham lovligt Skiøde paa samme, hvorimod Jacob Nil-
16 sen, da 3,400 Rd af sidstmeldte Summa Liqvideres mod den
17 førstnævnte, som akkorderet Løsnings Sum, vedtog at
18 betale de øvrige 400 Rdlr til Sct. Hans Dag næste Aar, under
19 Executions Tvang – hvilket Forliig saaledes bekræftes med
20 begge Parters Underskrivt.
21 [signaturer]

Eiere og brukere etter 1805

Først en summarisk oversikt, siden gården nå er i samme slekts eie.

1805     Jacob Nilsen Honerud
1821     Jacob Nilsen til sønn Christoffer Horsrud
1859     Christoffer til sønn Anders
1864     Anders Horsruds bo til hans enke Dorthea
1883     Dorthea til sønn Johan
1908     Johan til sønnene Anders og Ole
1916     Oles halvpart til broren Anders
1964     Anders til barnebarn Anders

1805-1821: Jacob Nilsen Honerud og Anne Christophersdatter
Jacob kommer fra gården Honerud på Modum og holdt til der fram til 1805 da han kjøpte Horsrud. Jacob var først gift med Siri Torgersdatter Solum (1754-1779). De fikk to sønner

Niels (1776-1777)
Niels (1778- ), gift med Marthe Torgersdatter Linderud

Det er sønnen Niels som overtar Honerud. Jacob giftet seg på nytt i 1785 med Anne Christophersdatter Grefstad. De fikk barna

Ole, f 1787
Sigrid (1791-1801)
Christopher (1793-1873), gift med Marthe Andersdatter Knive (1788-1882)
Kari (1796-1813)
Torger (1798- ), gift med Anne Nilsdatter Lie (1795- )
Peter (1801-1801)

Jacob Nilsen Honerud er Anders Johansen Horsruds tippoldefar og altså den som bringer slekta til Horsrud.

Jacob overdrar gården til sønnen Christopher i 1821.

1821-1859: Christopher Jacobsen Horsrud og Marthe Andersdatter
Christopher og Marthe Andersdatter Knive giftet seg i 1819. De fikk barna

Kari (1820-1890), gift med Syvert Rasmussen Leversby
Ingeborg (1822-1890), gift med Amund Rasmussen Leversby
Anne Margrete (1824-1892), gift med Lars Olsen Kværk
Jacob (1828-1853)
Anders (1831-1860), gift med Gunhild Dorthea Jellum

1859-1864: Anders Christophersen Horsrud og hans bo
Neste eier er Christophers sønn Anders, fra 1859. Han ble gift med Gunhild Dorthea Jellum i 1855. De fikk barna

Marthine Caroline (1856-1858)
Johan (1857-1944), gift med Anne Ovidia Olsdatter Dramdal
Christopher (1859-1960), gift med Mathea Eriksdatter Nøkleby

Christopher ble en landskjent skikkelse, stortingspolitiker i mange år og statsminister i snaue 3 uker i 1928. Hans liv er godt dokumentert i offentlige kilder. Johan har blitt mer glømt. Disse to har imidlertid fulgt hverandre i stor grad med hensyn på politisk engasjement, både på Modum og Øvre Eiker.

Faren deres, Anders, døde allerede i 1860. Moren, Dorthea, var fra gården Jellum på Modum. Der hadde hun sine foreldre, Christen og Kari Jellum. Der hadde hun søsken. Hennes bror, Christopher Christensen, var ordfører på Modum 1883-1895. Han var Dortheas yngre bror og en god støtte. Da Anders døde, tok Dorthea guttene med seg hjem til Jellum. Der la de planer for deres liv videre. Dorthea skulle overta Horsrud. Johan skulle få landbruksutdannelse og ta over når han ble gammel nok.

1864-1883: Dorthea Jellum Horsrud
Gården ble ført over på Dorthea. Hun dreiv som gardbruker fra 1864. Hun var ei driftig og dyktig dame og gården er gjeldfri når eldste sønn, Johan, tar over gården i 1883 for kr 28 000,-.

I 1866 var hun imidlertid nødt til å selge en god del skog (Bnr 2 – Skog) under Horsrud til brukseier Hans Jacob Hofgaard i Lier. Dette reduserte Horsruds skatteskyld fra 3 skylddaler, 3 ort og 11 skilling til 3 skylddaler 2 ort og 3 skilling.

Ved folketellingen i 1865 bodde Dorthea på Horsrud som enke sammen med de to sønnene, samt en tjenestegutt og ei tjenestejente. De hadde gest, fire kuer, sju sauer og en gris på gården og sådde 3/8 tønne hvete, 1/2 tønne rug, 1/2 tønne bygg, 4 tønner havre og 6 tønner poteter. På gården bodde fortsatt Christopher Jacobsen og Marthe Andersdatter, og de hadde sin egen tjenestejente.

Ti år seinere var Christopher Jacobsen død, mens Marthe hadde flyttet til datteren Ingeborg på Søndre Leversby. Isteden leide Dorthea ut husvære til skogsarbeideren Ole Olsen fra Flesberg og hans kone Elisabeth Torgersdatter.

Da sønnen overtok, fikk Dorthea livøre på gården. Seinere bodde hun hos sønnene både i Kristiania og på Modum, før de flyttet tilbake til Horsrud. Hun døde i 1919 og ble gravlagt ved Bakke kirke.

1883-1908: Johan Andersen Horsrud og Anne Ovidia Olsdatter
Johan kom hjem med landbruksskole i 1878. Samme år gifta han seg med nabojenta Anne Dramdal. Da han nådde myndighetsalder i 1883, tok han over gården. Johan og Anne fikk fem barn i løpet av ti år (pluss tre barn som døde ved fødselen).

Anders (1878-1971), gift med Helga Juliane Svendsdatter Hystad
Ole (1880-1963), gift med Amalie Olsdatter Raknes fra Aukra i Møre og Romsdal
Helga Marie (1882-1930), gift med Petter Emil Frognes fra Hokksund
Gullaug Dorthea (1886-1918), gift med Oskar Ahnfelt Jordal fra Bergen
Kristen (1888-1969)

I 1888 døde Anne på tragisk vis. Johan satt igjen med fem morløse små. I denne situasjonen trådde mor Dorthea til. Hun ble på nytt husmor på gården, og hun ble i mors sted for de fem.

Johan fikk drive med samfunnsarbeid. Han var med i politikken. Perioden omkring 1893 var han viseordfører i Øvre Eiker, for Venstre. I 1895 var Johan med på å stifte Bakke skiklubb. Men så var han uheldig og kausjonerte for en som ikke klarte forpliktelsene sine. Johan måtte da innfri kausjonsforpliktelsene. Det førte til at to eiendommer ble utskilt i 1892/93 – husmannsplassen i Knivedalen og et skogstykke på Snaukollen:

Bnr.3: Knivedalen, utskilt juni 1892 – skyld 11 øre, solgt til Nils Jakob Hans Jørgensen
Bnr.4: Øvre Snaukollstykket, utskilt august 1893 – skyld 95 øre, solgt til H.J. Hofgaard

Dette reduserte gårdens innmark med drøyt 1 mål, mens skatteskylden ble redusert med 1 mark 6 øre til 7 mark 57 øre. Selve gården ble forpaktet bort til Ole J. Knive, som bodde der ved folketellingen 1900 sammen med kona Ingeborg, sønnen Marinius, samt ei tjenestejente og en losjerende lærerinne.

Familien flytta til Kristiania, med mor Dorthea i følget. Der hadde Johan fått stilling som regnskapsfører i avisa Social-Demokraten. Ganske snart flytta også Christopher til Kristiania med sin familie. Han gikk inn i politikken, ble valgt inn i bystyret, og i 1903 ble han det sosialdemokratiske partiets leder. Johan og familien ble i Kristiania til 1910. Da vendte de tilbake til Eiker.

1906 ble to nye parseller av innmarka utskilt. Det var husmannsplassen Nygård, samt et jordstykke som ble solgt til Jacob Syversen Knivedalen.

Bnr.5: Nygård, utskilt november 1906 – skyld 57 øre, solgt til Hans Kristoffersen Knivebakken
Bnr.6: Dal, utskilt november 1906 – skyld 1 mark, solgt til Jakob Syvertsen Knivedalen

Til sammen utgjorde dette et areal på til sammen litt over 4 mål, og hovedbølets skatteskyld ble redusert med 1 mark 57 øre til 6 mark.

I denne tiden ble gården tatt dårlig vare på, og da Johan i tillegg ble syk, ble det til at sønnene Anders og Ole tok over. De var på den tiden begge i USA, men ble bedt om å komme hjem (1907). De overtok i 1908, men ble enige om at det var Anders som skulle ta over gården, og i 1916 kjøpte Anders ut Ole. Ole hadde en god stilling i USA og dro tilbake til Chicago i 1909. Anders fikk etter hvert kjøpt tilbake den tapte jorda på odel (Bnr 6).

1908-1916: Anders og Ole Johansen Horsrud
Anders og Ole eide i disse årene gården med en halvpart hver.

1916-1964: Anders Horsrud og Helga Hystad
Anders ble i 1916 gift med Helga Hystad fra Borge i Østfold. De fikk tre barn

Jon (1917-2007), gift med Anna Nelly Koppergård
Sven (1919-2002), gift med Hilde Fossen, opprinnelig fra Toten
Gullaug (1924-2014), gift med Einar Nilsen Holte

Anders og kona Helga drev gården fram til 1964. Da ble gården overtatt av det da 15 år gamle barnebarnet med samme navn, og med sin far Jon som verge. Gården har i dag 45 dekar dyrka jord og ca 1100 dekar produktiv skog.

På 90-årsdagen Anders hyllet som en foregangsmann i skogbruket, som begynte med snauflatehogst alt i 1910. Han satt også flere år i herredsstyret og formannskapet, var formann i fabrikktilsynet og var med i ledelsen for Ekers sparebank.

Bruksnummer i 1887-matrikkelen

Bnr.1: Horsrud
Bnr.2: Skog
Bnr.3: Knivedalen
Bnr.4: Øvre Snaukollstykket
Bnr.5: Nygård
Bnr.6: Dal