(Gnr 53) Gardsnavnet går ifølge Norske Gaardnavne tilbake på norrønt *Kjalarsetr, en sammensetning «med kjǫlr, Kjøl i Fartøier, og overført: Fjeldryg, især en saadan, hvorover der gaar Færselsvei mellem to ved den adskilte Bygder […]. Gaarden ligger, hvor Veien over «Kjølen» mellem Hurdalen og Toten kommer ned.»
Fra Lokalhistoriewiki:
Kjølset (se kart og gårdskart) er en matrikkelgard (gnr. 53) i Østre Toten. Hovedbølet (bnr. 7 mfl.) ligger rett sør for tettstedet Skreia, og utmarka strekker seg oppover mot Totenåsen. I 1904 var det sju bruksnummer, men i første halvdel av 1900-tallet økte oppdelinga kraftig, slik at Matrikkelutkastet av 1950 har 46 bruksnummer på Kjølset. Mesteparten av de fradelte eiendommene lå i stasjonsbyen Skreia, som vokste fram etter ca. 1900, men i mellomkrigsåra ble det også delt fra noen bureisingsbruk opp mot åsen. Pr. 2020 er det 114 bruksnummer under Kjølset, som har gitt navn til Kjølsetvegen.
Hovedbølet består av ca. 327 mål dyrka jord, 386 mål skau og 21 mål annet areal. Garden har lenge vært i samme slekt. Av eierne kan nevnes oberstløytnant Paul Kjølseth (1853-1905), som var gift med Julie f. Schjøll. Paul Kjølseth hadde også to veslesøstre som ble kjente kvinnepionerer. Aasta (1867-1942) ble bestyrer for Østre Toten middelskole og den første kvinnelige kommunestyrerepresentanten i Østre Toten, mens Marie (1870-1923) var en av Norges første kvinnelige leger. Seinere staudeprodusent og gardbruker på Skaugerud, Gudbrand Kjølseth (1875–1955), var yngst i søskenflokken.
Under andre verdenskrig holdt Arbeidstjenesten til på Kjølset. På den tida var det to garder (søndre og østre Kjølset), men Tove Taralrud (f. Kjølseth) fikk i 1966 kjøpt den østre garden (bnr. 44 og 46) av farbroren Paul, etter at hun i 1961 hadde overtatt den søndre (bnr. 7 mfl.) etter faren Carl.
Kjølseth brenneri ble grunnlagt i 1847 på eiendommen Kjølsetholmen, som tidligere hadde ligget under nabogarden Dulsrud. Etter nedlegginga av brenneriet i 1959 ble bedriften Opplandchips etablert her; dette var forløperen til den nåværende snacksprodusenten KiMs.
Detaljert beskrivelse av slektshistorien på Kjølset er gitt av Jan Eilert Jaatun, gjennom to artikler i Tids-skrift for Vestoppland Slektshistorielag, 1987-2 og 1987-4. Her følger et sammendrag av dette.
Slektshistorisk sett er garden Kjølset på Skreia i Østre Toten interessant da den eller deler av den har vært i samme families eie fra før 1600 og sannsynligvis fra før 1500. Arvefølgen har riktignok gått via kvinneledd noen ganger, men slektsrekken skulle ikke bli mindre sikker ved det. Første gang Kjølset er nevnt er i Biskop Øysteins jordebok (også kalt Røde bok) fra omlag 1400 der det sies at noe i Kjølset var gitt til kirken av Eiriker brodersønn Tord. Hvem som er brodersønn av hvem er kanskje ikke lett å svare på, like lite som vi vet om Eirik eller Tord har bodd på Kjølset.
Den første brukeren og den første sikre av slekten på Kjølset er en Gudbrand som er nevnt i skattelister 1514 og 1528. Så kjenner vi riktignok ingen før 1594. da brukeren heter Torgrim Engelsen.
Han har i 1613/1614 visstnok slått ihjel Peder Bellerud. Ble benådet pga alder og etter å ha betalt en bot på 80 rdl. En betydelig sum på den tiden.
Kjølset ble delt i fire når Torgrim dør i 1623, kalt Østgarden, Vestgarden, Nordstugua og Sørstugua. De fire sønnene fikk hver sin del:
Jon: Østgarden
Engebret: Vestgarden
Gulbrand: Nordstugu
Oluf: Sørstugu
Jon Torgrimsen hadde Østgarden, men han overlot bygselsretten til Oluf/Ole i 1625 og flyttet til en av Hveemsgårdene.
Østgarden og Sørstugu ble altså brukt sammen fra 1625, Med første eier Ole. Hans etterkommere skal vi følge videre. Eierne av Nordstugu og Vestgarden er beskrevet hos Jaatun og blir ikke tatt med her.
Nordstugu og Vestgarden ble brukt sammen i perioden 1740-1767. Etterhvert ble alle de fire gardene samlet igjen. I 1852 fikk Christian Paulsen Kjølset skjøte på Nordstugu fra Even Nilsen Brustuen for 2250 spd. I 1855 fikk han skjøte på Vestgarden fra Ole Amundsen (som var barnløs) for 1500 spd.
Det blir altså Ole Torgrimsen (f ca 1606) som tar over Sørstugua.
Deretter overtar datteren Marte og svigersønnen Svend Haraldsen Sullestad. «Marthe Olsdtr. hadde latt seg besove i sin faders gaard av nu hendis trolofde festemand, noe faren nu hadde gandske eftergiffuen». Dette at hun var tilgitt, var viktig, da hun ellers ikke ville arve noe. Svend kom til gården etter giftermålet i 1657.
Ole Svendsen (1658-1726) er neste eier. Han blir i 1699 gift med Mari Haagensdatter Askim (1670-1741).
Neste par ut er Ole Olsen (1703-1773) som i 1726 blir gift med Margrete Olsdatter Sullestad (1702-1786).
Neste bruker er Christian Olsen (1747-1810) som i 1771 blir gift med Elena Haagensdatter Smeby (1749-1787).
Så følger Haagen Christiansen (1772-1857), i 1796 gift med Marte Paulsdatter Ødeli (1776-1820).
Paul Haagensen (1798-1841) er neste bruker. Han blir i 1820 gift med Marte Andersdatter Rognstad (1794-1889).
Neste er Christian Paulsen (1820-1896), i 1849 gift med Olave Clara Hansdatter Kraby (1829-1910). Det blir altså han som sørger for at de fire gårdene igjen er samlet som ett bruk.
Neste eier Paul Martin (1853-1905) er ikke på vår linje, den går over til Fossen når Christians datter Inga Marie blir gift med Ole P Fossen.
Neste bruker av Kjølset blir Pauls sønn Christian (1893-1923). Han dør altså ganske ung, og det blir broren Carl (1896-1986) som overtar. Nå er det hans dattersønn som har gården.
