Mye av det følgende er hentet fra boka av Vidar Skaar Borgersen om Skaar-slekta.
Tidlig en morgen i 1638 sto to mannfolk reiseklare i den vesle landsbyen Oberschaer nær Freiberg i Tyskland. To mannfolk er sterkt sagt, den ene var nå bare barnet. De sto foran sitt livs reise. Nå var endelig alt klart, og bestemmelsesstedet var Kongsberg Sølvverk, et sted uendelig langt mot nord.
De to var Giörgen Schaer og sønnen, 13 år gamle Jörgen (Denne Jørgen er 5x tippoldefar til Minnie Reitan). Giörgen Schaer hadde i lengre tid gått med tanker om å flytte til Norge og Kongsberg Sølvverk, hvor tyske bergfolk ble tilbudt høyere lønninger og rask forfremmelse. Han tenkte også på framtida for sønnen. I Tyskland hadde nå 30-års krigen herjet i tjue år. Det var ingen framtid å vokse opp i et slikt land, mente Giörgen.
Nå var de på veg til Norge, langt fra krigens redsler, men Kongsberg Sølvverk hadde også sine vanskeligheter. I 1638 var det nedgang i sølv-produksjonen, og hytteskriver Daniel Barth anså utsiktene dårlige. Derfor ble lønningene til arbeiderne satt ned. Det førte til opptøyer, og det kan se ut som Giörgen og sønn drar fra asken til ilden. Men de blir boende i Norge.
Giörgen Schaer ble født i Oberschaer ved Freiberg i Sachsen i 1605. Han var først ansatt som hauer i Kongelige Majestets Gruver (Kongens Gruve) med 8 Rdr. 32 sk. i bergmånedlig lønn. Året var delt i 13 bergmåneder av 4 uker. Fra 1639 arbeidet Schaer som sjakthauer i Armen Gruber. Han var egentlig tømmermann, så endelig i 1645 ble han tømmermann ved smeltehytta. Denne jobben hadde han til 1665. Da var han 60 år. Han syntes tida var inne til å flytte på seg igjen.
Sønnen Jörgen hadde alt for et par år siden flyttet til det nye bergverket Løkkens Kobberverk i Meldal. Dit flyttet nå Giörgen også, og her kjøpte han gården Dombu, se kart.
Jörgen var tømmermann som sin far. Han begynte som hauer i Herzog Ulrichs Grube i 1646. Fire år seinere var det som så ofte før, stor matmangel på Kongsberg, og det var dyrtid og nød over hele landet. Mange tyske arbeidere reiste tilbake til Tyskland. For at det skulle bli færre munner å mette, ble alle som ikke hadde noe med sølvverket å gjøre, utvist fra Kongsberg.
I den tida Giörgen og sønnen Jörgen bodde på Kongsberg, ble byens første vannledning lagt. Den gikk fra Rundetjern til Kirketorget og var laget av uthulte trestammer. Vannledningen var ferdig i 1639. Nybrua ble ferdig i 1641, og det gamle fergestedet ble nedlagt. Alt i 1626 sto Gamlebrua ferdig.
Sønnen til Jörgen Schaer, Petter, ble født i Meldal i 1664. Han ble smelter ved Svorkmo hytte i Orkdal i 1701. Petter hadde to sønner. Hans Jørgen og Jørgen.
Hans Jørgen var født i 1683 i Meldal, og han flyttet til Kongsberg i 1696.
Samme år ble han ansatt som junge i Gottes Hilfe Grube, bare 13 år gammel.
Unge Hans Jørgen har nok gjort det bra på Kongsberg, for alt den 4. september i 1704, giftet han seg med Margrethe, datter av hyttemester Daniel Steinback. De fikk 12 barn. Fem døde som små.
Hans Jørgen Schaar avanserte raskt. Fra 1707 var han hytteknekt og gardriver ved siden av brenner ved smeltehytta, og fra 1710 hadde han også med kretssmeltingen å gjøre. Året etter ble han forfremmet til hyttemester, sølvbrenner og avdriver. Denne stillingen hadde han til han ble pensjonert 15. desember 1732, bare 49 år gammel.
Hans Jørgen Schaar døde 21. mai 1739, 56 år gammel. Ved begravelsen ble det ringt med alle klokker. Det var en måte å hedre avdøde på den gangen.
En kan lese mer om etterkommerne på Kongsberg i boka til Vidar Skaar Borgersen.
Etterkommerne etter Schaar er tallrike i Kongsberg og Sandsvær. Skaar-navnet har imidlertid blitt sjeldnere og sjeldnere. Grunnen kan være at mange utvandret til Amerika og Canada, jentene giftet seg og fikk andre slektsnavn, atter andre tok farens fornavn med sen-ending til etternavn.
Men tilbake til Meldal. Mye av det følgende er hentet fra et innlegg av Odd Roar Aalborg på Arkivverket. Historien til Løkken Verk kan man lese mer om her.
Om Jørgen Jørgensen Schaar: »Bergmann, stiger i 1680. Født omkring 1625 i Oberschaer, Freiberg, Tyskland. Død 1688 i Meldal. Han var tømmermann som sin far og begynte som hauer (grubearbeider) i Herzog-Ulriichs grube i 1646. På slutten av 1650-årene reiste han til det nye bergverk i Løkken Kopperverk i Meldalen. Han kjøpte her i året 1660 gården Dombu.
Jeg siterer videre Skjerve ang. Jørgen Jørgensen Schaar sine barn i Meldal med en foreløpig ukjent kone: »1. Petter Jørgensen Schaer / Skaar — smelter ved Svorkmo hytte i 1701. Født 1664 i Meldal. 2. Elisabeth Jørgensd. Skar — født 1647, 59 år i f.t. 1706. 3. Jørgen Jørgensen Skar (1671-1742) — bygslet Tøfte og Nordgård av Dombu i 1716. Også Kvammen.’’ Av disse er Elisabeth bosatt på Skjøtskift, og først gift ‘ca. 1675’ med stigeren Hans Jørgen Zietsler, deretter med skogfut/kullfut og underoffiser Christoffer Christoffersen Sundli på Klingen (som er sønn av en lensmann og har en sokneprest i Orkdal som farfar). Lisbet og Hans har barna Petter, Jørgen, Lisbet og Ole.
Orkdalsboka III s. 87 nevner kroverten Jørgen Zietsler på Fannrem, nok Jørgen Hanssen, og på s. 109 er søsknene Lisbet, Jørgen og Petter Hanssen omtalt, alle tre bosatt på gården Sundli i Orkdal. (Deres stefar kommer derfra.) På s. 110 nevnes senere Ragnhild Pettersd. Zietsler og på s. 111 Ingeborg Jørgensd. (Zietsler), f. 1762. Jeg har ikke funnet Petter Jørgensen Schaar på noen gård i Orkdal, så han har vel muligens en plass på Svorkmo eller Oppøyen. I 1696 skatter en Jørgen av en del av Oppøyen. (Orkdalsboka III s. 314.) Der skatter også ‘verkets folk’, og leire blir hentet derfra til masovnene på Svorkmo. Elisabeth Skjøtskift er vitne i en sak i 1709 som tidligere leilending (av avlsgård og leireuttak) på Oppøyen. Hun er Petters søster. Jørgen er altså bosatt på Dombu og gift med kapteinsdatteren Inger Jacobsd. Tostrup., f. 1666. De har barna Jakob, Mette, Lisbet og Jørgen. Hennes foreldre er Jacob Fredriksen Tostrup (Budde) og Mette Hansdatter, hans far er Jørgen. Da heter muligens hans mor Lisbet. Dette styrkes av at søsteren Lisbet også har en datter med dette navnet. Hvis hennes fødselsår er riktig (1647), er vel denne moren fra Kongsberg, og mest sannsynlig av innvandret verksslekt der.
