Fra O. Rygh: Norske Gaardnavne:
52. Hystad. Udt. hý´sta. ― Hyestadt St. 31. Høgstad 1593. Høigestadt 1604.1/1. Høystad 1639. Hystad 1640. Høystad 1667. Heistad 1723.
Formodentlig Hýsingsstaðir, af det gamle Mandsnavn Hýsingr, Hísingr. Jfr. Hysingstad i Stord, udtalt Hyssta, og Hysvær i Vega, skr. Hysingswer AB. 90. Se ogsaa Raade No. 108 og S. 127 ovenfor.
Hystad østre (52/1) ligger øst for Skjelinveien, mens Hystad vestre (52/3) ligger vest for Skjelinveien. Gården tilhører nå Fredrikstad kommune, med gårdsnummer 652, se gårdskart for 652/3. Gården har i dag ca 135 dekar dyrka jord og 175 dekar produktiv skog.
Informasjonen som ligger her er utdrag fra boka Gårder og slekter i Borge og Torsnes. Bind 19, av Karl Ottar Fjeld, Lars Ole Klavestad og Svein Åstrøm.
Hystad ligger i den nordvendte bakkehellingen øst for Borge varde, se kart. For om lag 12.000 år si den sto isbreens front her. Istiden var da i ferd med å gå mot slutten, men sannsynligvis var det en kaldere periode over noen hundre år som medførte at isen la litt på seg igjen, og dermed skrapte opp en kant på datidens havbunn. Sten og grus som var frosset fast inne i isen ble ført fram til kanten og lagt igjen som et israndsdelta. I tillegg sørget de mange elvene i og under isen for at det ble avsatt store mengder sand, grus og lere på havbunnen like utenfor iskanten. Dermed dannet det seg en stor voll med breelvavsetninger nettopp i området ved Hystad.
Det meste av utmarka til Hystad ligger nettopp på denne morenen. I en 25-årsperiode mellom 1955 og 1980 ble det tatt ut store mengder sand omkring Hystadmoen. I eldre tider gikk mye av ferdselen fra Hunn og Torsnes til Sarpsfossen over Hystad og Skjelin og videre gjennom Årum eller Molteberg. Veien over Hystadmoen til Skjelin bærer fremdeles preg av estetikken til de gamle kjerreveiene. På grunn av den tørre og karrige sanden var morenen lite egnet til dyrking. Imidlertid var det gode dyrkingsforhold i skråningen mot Kurebekken i nord. Det var også her gårdstunet på Hystad ble etablert. Et helleristningsfelt, som sannsynligvis kan dateres
til bronsealder (1700-500 f.Kr.), ligger i nær tilknytning til tun-området.
Hystad-eiendommen strekker seg fra Kurebekken i nordøst, over Hystadmoen og ender i en spiss fram mot den store Fibelstenen i sørvest. Rundt 1789 ble eiendommen delt i to like parter. Den gamle ferdselsveien over Hystadmoen gikk ganske nøyaktig midt i eiendommen og ble brukt som delelinje fra bekken i nordøst til Fibelstenen i sørvest. Tunene på de to gårdene ble lagt side om side, på hver sin side av veien i Hystadbakken.
Det finnes få kilder til den tidlige eiendomshistorien. Det vi vet, er at Borge kirke eide 1 1/2 hud i Hystad rundt 1570. Denne parten hadde kirken helt til kirkegodset ble solgt. Fra 1593 kan vi følge oppsitterne, og fra 1616/17 blir vi oppdatert på eierne. Det var da 5 eiere, nemlig Oluf Galde, Oluf Daftø i Bohuslen, Borge kirke, oppsitteren Nils Hystad, og Tjøstel Heen. Tjøstel Heens part hadde skiftet eier i 1624. Da eide adelsmannen Gaute Galde 2 huder og 5 skinn. I 1654 eier oppsitteren ingenting i gården. Det var tre eiere, nemlig Vincents Bildt, som hadde fått overdratt Gaute Galdes part, Oluf Daftø og Borge kirke. I 1717 sitter Næs gård med 3 huder og 9 skinn , og de rest erende 1 1/2 skinn er fortsatt i Borge kirkes eie. Denne strukturen holdt seg til 1799. Det året solgte den nye eieren av Næs herregård, Hans Siewers, gården til oppsitterne. Dette er beskrevet under de enkelte brukene nedenfor. Fra da av har oppsitterne også vært eiere.
I 1896 publiserte Fredrikstad Blad to mindre artikler om Skomakerstenen.
«Denne sten skal efter sagnet snu på sig en gang om året», heter det i den første artikkelen . Senere presenterte avisen en artikkel om hvordan stenen hadde fått sitt navn. Flere av elementene fra den muntlige tradisjonen er gjenkjennelige, men avisen kunne presentere en mer sammenhengende historie som lyder noe annerledes : På Hystad satt en skomaker og sydde. En dag kom en kremmer inn og bød frem sine varer. Skomakeren kjøpte da noe av ham og betalte for de saker han hadde fått. Men kremmeren hadde fått for mange penger og måtte derfor gi skomakeren igjen. Han lette og lette i pungen for å finne en skilling. Mens han sto slik oglette kom han til å si det gamle ordsprog: «Det er ikke godt å finne en skilling iblandt hundrede daler! Skomakeren trodde da at kremmeren hadde hundrede daler og ville derfor gjerne ha kloen i dem. Han tar sin hammer og iler av sted før kremmeren har forlatt huset. Bak en sten som ligger ved landeveien legger han seg ned for å lure. Kremmeren kommer nu gående og så snart den annen ser ham i nærheten av stenen kaster skomakeren sig over ham og slår ham ihjel med hammeren sin. Han begynte så å rote i lommene til kremmeren efter hundredalern men fant dessværre ingen. Det var bare noen få skillinger. Borte i en myr begrov han liket for at det ikke skulde bli oppdaget. Men nu blev det så ille med ham fordi ham hadde drept mannen at han gikk og meldte sig selv. Om søndagsformiddagen, da folk gikk til kirken, satt han nemlig på stenen likesom en galning, talte med sig selv og sa: «Jeg skulde til kirken i dag jeg også, men jeg får ikke ro for den kremmeren jeg slog ihjel og begrov borte i myren». Folk spurte nu mannen hvordan det hang sammen, men da nektet han for hva han hadde gjort. Myren blev imidlertid undersøkt og liket blev funnet. Skomakeren kom nu for retten og måtte tilstå alt. Derefter fikk han sin velfortjente straff. «Om stenen vender sig eller ikke, det har jeg ikke hørt før jeg så det i bladet», sier fortelleren tilslutt.
Stenen har vært opphav til mange myter og historier, bl.a. at den kunne snu seg hvis man gikk rundt den tolv ganger. Gikk man tolv ganger baklengs klokken tolv om natten skulle skomakeren komme fram med en sekk penger.
Et par hundre meter vest for Skomakerstenen ligger det et lite fjell som kalles Pengeberget. En av de mange historiene går ut på at gjerningsmannen gravde ned pengene her for ikke å bli mistenkt for drapet (se bind 14 side 344). Myra som nevnes ovenfor kan være Prestmyra. Om denne finnes det også flere varianter av sagn, som beretter om en prest eller prestedatter som skal ha druknet her. (se bind 14 side 485).
I perioder var det to brukere på Hystad. Skattelistene nevner ikke alltid begge, og det er vanskelig å ha noen sterk formening om når de enkelte å brukerne faktisk bygslet gården. Vi har heller ikke sikre opplysninger om hvordan gården ble delt . Men trolig var det ved teigdeling. Dokumentasjon på at gården formelt var delt i to finner vi først i 1739, da eieren, Knud Gyldenstierne Sehested, utstedte bygselseddel på 1/2 skippund til Jacob Bentsen i det som ble bnr. 3.
Hele gården
Skyld, fradelinger og eiere:
1574-77 – Borge kirke eier 1 ½ skinn i Hystad.
1616/17 – Niels Hougstad
Skylder til
Oluf Galde 2 huder
Oluf Daufftøn i Viken 15 skinn
Borge kirke 1 1/2 skinn
Nils Hystad selv 5 skinn
Tjøstel Heen 5 skinn
Til sammen 4 5/ 2 4 huder .
1624 – Gaute Galde eier 2 ½ huder i Hystad.
1648/49 – Vincents Bildt eier 2 ½ huder i Hystad.
1654/55 – Eiere:
Vincents Bilde 2 1/2 hud
Borge kirke 2 skinn
Oluff Daftøe 1 hud 3 akinn
1662 – Eiere:
Næs2 1/2 hud
Olle Dafftøe i Viken 2 huder
Borge kirke 1 1/2 skinn
1667 – Eiere:
Anders Bildt 2 ½ hud
Olle Dafftøe i Viken 1 hud 3 skinn
Borge kirke 1 ½ skinn
Til sammen 3 huder 10 ½ skinn
1704 – Anne Høegh eier 3 huder 9 skinn.
1717 – Eiere:
Næs gård 3 huder 9 skinn
Borge kirke 1 1/2 skinn
Oppsittere
Anders. Oppsitter 1593-94.
Einer. Oppsitter 1604 – 1608/09.
Nils Andersen vet vi ikke mye om, men vi har registrert ham som oppsitter mellom 1611 og 1638. Patronymet har vi fra fogderegnskapene da han ved et par anledninger måtte betale saftige bøter for knivstikking. Han beskyldte ved en anledning også Iver Kamp fra Skjeberg for å ha rømt fra militærtjenesten under Kalmarkrigen. Dette kunne han ikke bevise, og ble behørig straffet.
Anders Enersen (ca. 1604 – ca. 1680). Oppsitter 1638 – 1680. Sønn Halvor og trolig Lars.
Halvor Andersen (ca. 1646 – 1700). Oppsitter 1672 – 1700.
Lars ( Andersen), trolig sønn av Anders Enersen er nevnt som oppsitter 1711 – 1715/16.
Anders Halvorsen er nevnt 1712 til 1717.
Hans Pedersen. Gift med Dorthe Svendsdatter.
Vi finner dem nevnt som bygslere på Hystad mellom 1719 og 1726.
Bent Jacobsen (ca. 1661 – 1746 på Hystad, begravet 24. april), sønn av Jacob Bentsen, Årum. Gift med Lisbet Simensdatter (ca. 1671 – 1746 på Hystad, begravd 24. april). De var bygslere av en del av Hystad fra rundt 1719. Hans Pedersen hadde den andre delen. I 1733 nevnes kun Bentsen som bygsler. I 1739 fikk hans sønn Jacob bygsel på 44 skippund. Faren satt da antagelig med resten. I 1743 hadde sønnene Christoffer og Jacob overtatt hele bygselen. Lisbet og Bent døde begge i april 1746. De ble begravd på samme dag.
Barn:
1. Christoffer (ca. 1699-1773, begravd 31, oktober). Se bruksnummer 1, side 283.
2. Jacob. Se bruksnummer 3, side 308.
3. Anna (ca. 1704-1766 på Kure, begravd 20. mai). Gift med Jørgen Carlsen. Se side 341.
Etter at Lisbet og Bents to sønner overtok hver sin del av Hystad, kan vi følge eiere og oppsitter på de enkelte brukene. Vi vet ikke om gården ble arrondert i to bruk fra denne tiden, men de er definert som separate eiendommer i matrikler og eiendomsoverdragelser. Detaljer om Hystad Østre er ikke tatt med her.
Hystad Vestre, gårdsnummer 52 bruksnummer 3, Skjelinveien 35
Skyld, fradelinger og eiere:
12.7.1799 Skjøte fra Hans Siewers til Anders Andersen på 1 skp i Hystad.
1803 Anders Andersen eier 19 3/8 lispund.
1.5.1819 Skjøte på 1 skp fra Anders Andersen til sønnen Anders Andersen.
9.3.1827 Skjøte på 5 lp fra Anders Andersen til faren Anders Andersen.
10.10.1833 Skjøte fra Anders Andersen den eldre til Svend Henriksen Skjelin på 9 11/16 lp.
5.11.1883 Protest mot skjøtet ovenfor fra Anders Andersen den yngre og søsteren Grethe Andersdatter.
1838 Anders Andersen eier 1 daler 4 ort 8 skilling.
6.4.1842 Skjøte fra Anders Andersens formynder til Anders Svendsen på 9 11/16 lp, ny skyld 1 daler 1 ort 13 skilling.
26.4.1845 Makeskifteskjøte fra Anders Svendsen til faren Svend Henriksen 9 11/16 lp, ny 1-1-3. Makeskiftet med en del av Skjelin (s.d.).
1868 Svend Henriksen med sønnen Johan Svendsen eiere 2 daler 3 ort 2 skilling.
28.11.1874 Bevilling for Grethe Torbjørnsdatter til å hensitte i uskifte. (Enke etter Johan Svendsen).
1881 Svend Henriksen eier 2 daler 3 ort 2 skilling.
1887 Svend Henriksen eier 2 daler 3 ort 2 skilling, ny skyld 6,55 skyldmark.
5. 3 .1888 Skjøte fra Grethe Torbjørnsdatter til Theodor Johansen. Beboelsesrett i hovedbygningen samt adgang til bryggerhus for sin levetid. NB! Vedheftet kjøpekontrakt til selgerskens mann datert 17.4.1867.
5.12.1894 Bevilling for Gina Marie Andersdatter til å sitte i uskiftet bo etter sin mann Theodor Johansen [Theodor Hystad].
1903 Theodor Johansen eier 6,55 skyldmark.
28.6.1919 Skjøte fra Marie Hystad til sønnen Aksel Hystad. Hun forbeholder seg levert favner huggen ved årlig fritt levert innenbygds.
1950 Aksel Hystad eier 6,55 skyldmark.
2.10.1963 Skylddeling. Bnr. 4 fradelt bnr. 3 med 0,15 skyldmark.
19.6.1965 Skjøte fra Aksel Hystad til Trygve Gunnar Hystad.
25.9.1986 Uskifteattest til Cathy Hystad.
12.8.1987 Delingsforretning der bnr. 5 er fradelt bnr. 3.
15.3.1996 Overdratt fra Cathy Hennie Hystad til Gunnar Henning Hystad.
13.1.2022 Overdratt fra Gunnar Henning Hystad til Bjørn Henning Hystad.
Oppsittere
Jacob Bentsen ( ca. 1715 – ca. 1782), sønn av Lisbet Simensdatter og Bent Jacobsen. gift 1. gang 2. februar 1740 med Ingeborg Carlsdatter (ca. 1716 -1742, begravd 15. april), datter av Marte Larsdatter og Carl Jørgensen. Gift 2. gang 20. november 1743 med Guri Eriksdatter (ca 1712 – 1789, begravd 1. mars 1789).
Vi har verken fødsels- eller dødsdato på Jacob Bentsen. I en hovedlegdsrulle fra 1726 finner vi en Jacob Bentsen på 11 år hos Jacob Gulliksen på Årum. Sistnevnte var bror av Gjertrud Gulliksdatter, som var gift med Christoffer Bentsen. Etter alt å dømme var Jacob og Christoffer brødre. Jacob figurerer i kildene siste gang i en kornledingsliste 1782.
Jacob fikk bygselseddel på ½ skippund tunge i gården av Knud Gyldenstierne Sehested 9. november 1739, Fire år senere fremgår det av en oversikt over formue at han og broren Christoffer bygsler 2 skippund av Sehested. Den 9. juli 1748 får Jacob på ny bygselseddel på 1/2 skippund av Sehested Dette virker litt rotete, men trolig har Jacob og Christoffer bygslet hver sin halvpart på 1 skippund tunge. I 1780 fikk Jacobs svigersønn Anders Andersen bygsel på 1/2 skippund, og etter Jacobs død overtok han resten.
Ingeborg Carlsdatter og Jacob Bentsens barn: Carl (1740, døpt 16. oktober – 27. mars 1789 på Holtet). Gift med Marte Madsdatter.
Guri Eriksdatter og Jacob Bentsens barn:
1. Lars (1744, døpt 5. april – 1768, begravd 1. mai)
2 . Erik (1746, døpt 21. august – 1747, begravd 15. januar).
3. Bent (1747, døpt 22. oktober – 1811 på Rød i Torsnes). Gift med Maren Henriksdatter.
4. Erik (1750, døpt 4. oktober – 18. mars 1753).
5. Berte (ca. 1750-15. august 1796).
6. Lisbet (1754, døpt 19. mai – 1804 på Molteberg, begravd 8. april). Gift med Jon Andersen.
Anders Andersen (1749 på Molteberg, døpt 13. mars – 18. april 1834), sønn av Lisbeth Jonsdatter og Anders Mikkelsen. Gift 29. april 1781 med Berte Jacobsdatter. Anders overtok bygselsen av gården etter svigerfaren. Eieren av gården var, slik det fremgår ovenfor, Hans Siewers på Næs herregård i Torsnes, og Anders kjøpte gården av ham i 1799. Anders var bordkjører i tillegg til å drive gårdsbruket. Han og Berte fikk tre barn, Anders, Grete og Lisbet. De to døtrene fant seg hver sin bondemann, og sønnen skulle overta gården. Det gjorde han også, men det skulle oppstå komplikasjoner.
Frende er frende verst.
Det var ikke uvanlig at det oppsto uenighet og strid i forbindelse med arv og overdragelse av eiendommer. Lovverket var egentlig ganske klart, men likevel kunne det gjøres feil. Det kunne være i god tro, eller det kunne være luringer som forsøkte å tuske til seg mer enn de hadde krav på. Denne saken hadde et litt spesielt forspill. Anders Andersen d.e. ovendro hele gården med jord, bygninger og løsøre til sønnen Anders Andersen d.y. i følge skjøte av 1. mai 1819. Anders hadde odel og åsetesrett, så dette var ukomplisert. Det forutsatte at Anders d.y. løste ut sine to søstre, men dette skjedde ikke med en gang.
V i vet at Anders d.y. var funksjonshemmet, eller «krøpling» som det heter i datidens kilder. Hva funksjonshemningen besto i vet vi ikke. Han giftet seg, men ekteskapet var kanskje ikke spesielt vellykket, som vi skal se senere. Kanskje klarte han ikke å ta skikkelig vare på gården, for i 1827 overdro han halve bruket med tilbehør tilbake til faren. Anders d.e. var over 80 år, og klarte neppe å utføre noe særlig arbeid. Den 1. mai 1830 inngikk han en forpaktningskontrakt med sin svigersønn Svend Henriksen fra Skjelin, gift med Lisbet. Og 10. oktober 1833 skjøtet Anders d.e. eiendommen sin til Svend. Dette skapte umiddelbart reaksjoner fra Svends svoger og svigerinne. Anders d.y. og Grete tinglyste en protest mot skjøtets gyldighet, da de ikke var godigjort slik loven forutsatte. Den må ha blitt tatt til følge, for Anders d.y. står som hjemmelshaver i 1838. Da hadde faren vært død i 4 år. Omkring denne tiden må Anders ha blitt satt under formynderskap. Og da formynderen på vegne av Anders skjøtet halve gården til Anders Svendsen i 1842, ble det bråk igjen. Det vil si, bråket ble utløst ved skiftesamlingen etter Anders, som fant sted 19. mai 1843. Der foreviste Anders Svendsen et skjøte han hadde fått av Anders Andersens formynder 12. april 1843, bare 18 dager før Anders døde. Dette fikk Grete Andersdatter til å reagere. Anders den eldres formynder var nemlig ingen ringere enn Svend Henriksen, Anders svigersønn og faren til Anders, som hadde fått skjøtet. Grete bestred bestemt svogerens kompetanse til å utstede skjøte på vegne av den avdøde.
Det endte, heldigvis, med forlik. Anders Svendsen forbandt seg til å gi arvingene totalt 350 spd, hvorav 250 daler utgjorde deres rettmessige arv, og 100 daler var vederlag for mulig tap ved salget av eiendommen og løsøret. Grethe Andersdatter og Svend Henriksen fikk hver 175 spd, og frafalt eventuelle andre fordringer.
Barn:
1. Anders (5. mai 1783 – 20. april 1843)
2. Grete (28. juli 1786 – 22. juli 1872 på Balterød. Gift med Nils Halvorsen.
3. Lisbet (1790, døpt 14. november – 7. mars 1861).
Anders Andersen, gift 14. november 1823 med Henrika Maria Jørgensdatter (1796, døpt 5. mai), datter av Erika Gundersdatter og Jørgen Jensen, Moum Vestre. Anders var som nevnt ovenfor funksjonshemmet. De fikk ingen barn, så de må ha blitt skilt. Henrika giftet seg på nytt med Christian Johannesen.
Anders Svendsen, sønn av Lisbet Andersdatter og Svend Henriksen, fikk på skjøte på halve gården av Anders Andersen d.y. i 1842, og etter litt om og men også på resten avgården i 1843. Han makeskiftet imidlertid halvparten med faren, og overtok dennes andel i Skjelin.
Svend Henriksen (1796 på Skjelin, døpt 14. februar – 19. januar 1867), sønn av Johanna Svendsdatter og Henrik Simensen. Gift 16. april 1820 med Lisbet Andersdatter. De var på Skjelin til 1832. Svend fikk forpaktningskontrakt på parten svigerfaren eide 1. mai, og trolig har han drevet hele gården. I 1833 fikk han som nevnt ovenfor skjøte på gårdparten, men forble kanskje forpakter i stedet, etter protestene som ble fremført. Sønnen Anders kjøpte altså hele gården, men makeskiftet halvparten til faren mot en andel i Skjelin. Svend Henriksen er oppført som eier sammen med sønnen Johan i 1868. Da var Svend død, men navnet hans «henger igjen» i matriklene.
Barn, alle født på Skjelin:
1. Johan (23. mai 1820 – 7. november 1874).
2. Anders (14. februar 1822 – 13. september 1906). Gift med Ingeborg Ingebretsdatter.
3. Bente Sophia (15. mars 1824 – 17. desember 1889 på Sanddheia). Gift med Christian Ingebretsen.
4. Helene Juliana (12. jun i 1826 – 28. april 1901 på Årum). Gift med Mathias Nilsen.
5. Lars (15. september 1829 – 10. april 1897 på Tofteberg). Gift med Ellen Maria Simensdatter.
6. Johannes (1. juli 1832 – 3. februar 1859).
Johan Svendsen. Gift 20. november 1846 med Grete Torbjørnsdatter (14. september 1823 på Bakken, Skjeberg – 8. juli 1892), datter av Anne Alexandersdatter og Torbjørn Gundersen. De er oppført som inderster på Hystad i flere år. Johan arbeidet med jordbruket, og overtok trolig gården i 1867. Han begikk selvmord ved å henge seg. Vi ser at hans enke sitter med hjemmelen til 1888.
Barn:
1. Svend (10. januar 1847 – 25. juni 1934 på Moum. Gift med Johanne Pettersdatter. Dette var Helga Julianes foreldre. Hun er vår slekts forbindelse til Hystad. Svend og Johanne flyttet til Moum (Nordvestre), mens Theodor overtok Hystad.
2. Theodor (5. september 1849 – 9. november 1894).
3. Lars (21. februar 1852 – 20. februar 1889). Han var agronom.
4. Nils (1853 – 22. februar 1853). Ikke oppført blant fødte. Hører trolig hjemme her.
5. Anne Lovise (5. oktober 1854). Gift med Simen Larsen.
6. Johanne (14. januar 1858). Gift 29. desember 1882 med Jens Børgesen (13. juli 1853 på Skjeltorp, Skjeberg). Sønn av Inger Maren Lovise Jensdatter og Børger Torbjørnsen. De var selveiere på Stenrød i Tune.
Barn:
a) Johan Bernhard (19. november 1883 på Gangestad, Ullerøy – 11. juni 1976). Gift 1. mai 1908 med Grethe Otilie Jensdatter (3. juni 1881 på Skjelin – 5. oktober 1944), datter av Hansine Larsdatter og Jens Martinsen. Barn: Arnold (23. januar 1909); Jens Haakon; Bjarne (7. januar 1917).
b) Grethe Louise (18. desember 1885 på Gangestad – 23. oktober 1972 i Varteig).
Hun var ugift.
c) Ingrid Abigael (24, mai 1887 på Gangestad). Gift 1910 med Jørgen Sikkeland (18. juli 1883 – 10. desember 1969). De hadde Sikkeland østre i Varteig. Barn: Jenny (1911); Borghild (1914); Signe Johanne (1916); Johan (1919); Jens (1921); Torbjørn (1923); Jul Martin (1925); Grethe Lovise (1927-2015) gift med Ingebret Lilleborge.
d) Julie Jensine (1888 på Gangestad – 1942).
e) Lars Hedvind (1890 på Gangestad – 23. januar 1960), gift med Ellen Gunnarstorp. Barn: Harald (1924), Johanne Karine (1927).
f) Thorbjørn (22. april 1892 i Skjeberg – 12. januar 1974). Gift med Inger Isetorp.
g) Johannes (1893 i Skjeberg). Gift med Marta Edvardsdatter (1895 i Skjeberg).
Barn: Jens Edvard (1927), Johan Martin (1930), Arne Torbjørn (1941).
h) Otter (1895 i Skjeberg). Gift med Johanne Sofie Hystad, datter av Svend Hystad.
i) Nils (1897 i Skjeberg). Gift med Bolette Fosser (1893 – 3. november 1973)
j) Jens (25. oktober 1900 i Skjeberg). Gift med Margit Haugland (31. mai 1903 – 18. april 1948). Barn: Reidun (1934), Jens (1937).
7. Helene Juliane (12. juni 1863 – 20.april 1988). Gift med Johan Christiansen.
Johan Svendsen barn utenfor ekteskap med Berte Marie Helvig Børgersdatter (ca. 1806 i Skjeberg – 24. desember 1854 på Hystadmoen), datter av Børger Torkildsen: Bolette Sophie (8. august 1841 på Hystadplass – 4. november 1850 samme sted).
Theodor Johansen Hystad. Gift 6. januar 1888 i Varteig med Gina Marie Andersdatter (23. juli 1864 i Varteig – 30. juli 1939), datter av Grethe Gøtesdatter og Anders Eriksen, Sulusnes. Theodor drev gården for foreldrene i mange år. Han fikk skjøte på gården av moren 5. mars 1888. Da han døde, ble Marie sittende i uskifte. Sønnen Aksel overtok i 1919.
Barn:
1. Lunda Helene (11.juni 1890 på Kurland, Tune – 8. mai 1988 på Ophus). Gift med Anders Jure Ophus.
2. Aksel Georg (20. april 1891 – 5. januar 1966).
3. Grethe Jenny (11. mai 1894 – 13. mai 1978 i Skivika). Gift med Ludvig Emil Balterød.
Marie Hystad ble tidlig enke og rundt 1900 ble det ansatt en gårdsbestyrer. Han het Gjerløv Hansen, og døde 13. april 1938 på Hystad. Hans foreldre var Sidsel Gjerlougsdatter og Hans Hansen. Gjerløvs kone het Berthe Marie Christiansdatter (ca 1837), datter av Christian Ellingsen.
