Bjørn Tolleivsen Frøysok, fra Gol, (Hallingdal) i Buskerud, (1634 – 1709), ble begravet 1. Jan. 1710 – 75 år og 3 uker gammel). Han var 4x tippoldefar til Gudrun Hagen. Han var en norsk storbonde fra en av de mektige bondeættene i Hallingdal. Han var sønn av Tolleiv Arnesen Frøysok (1605 – 1677, skifte 1680)) og Jøran Johannesdatter Hove fra Ål i Hallingdal, (død 1668). Familien eide mange eiendommer, og gjennom giftemål fikk Bjørn også eiendommer i Hemsedal, Valdres, Land og Etnedal. Bjørn fikk 6 sønner og 4 døtre med første kona Ingebjørg Halvorsdatter Hersgard i Gol. 1 sønn og 2 døtre døde, og det var skifte i 1684 etter Ingebjørg og den ene sønnen.
Bjørn Tolleivsen ble gift andre gang 14. Juli 1681 med Guri Eivindsdatter Tolleivsgard fra Nes, Hallingdal (1659 – 1733). De fikk 8 barn, hvorav 2 sønner døde tidlig. Bjørn Tolleivson er særlig kjent gjennom et samtidig portrett, men figurerer også i rettsprotokoller og skifter. Bjørn var den fjerde i en søskenflokk på 8. I 1658 er han nevnt som boende på Rust i Gol, i 1666 – 1677 bodde han på Brekke, og fra 1677 bodde han på Frøysok med sin første kone. Sammen med broren Arne Tolleivsen kjøpte Bjørn opp tømmer og fløtet nedover Hallingdalselva til sagbrukene i nedre del av amtet. Tømmerhogst og fløting var på denne tiden ikke fritt for alle, det var strenge regler for hvem som hadde rett til oppkjøp og til drift av sagverk, og fra 1640-årene var det Kongen som hadde rett på mastetrærne fra Hallingdal. Bjørn og Arne Frøysok var derfor med på den store industrioppbyggingen som fant sted på 1600-tallet. Ifølge referat fra sommertinget 1680 drev Bjørn også skysstasjon. Han drev også utstrakt eiendomshandel, både i Hallingdal og Valdres. I 1684 ble Bjørn satt inn som verge for enken (Kari Torsdatter fra Ve i Flå) og barna etter broren Arne, og også for barna etter søsteren Kari Tolleivsdatter Fossheim. I begge tilfeller ble det strid med søsknene hans.
I 1708 skiftet Bjørn Tolleivsen sitt eget gods mens han ennå var i live, men en kjenner ikke skiftet i detalj. Men vi vet at han delte gården Frøysok i 3 deler mellom sønnene Arne – Tor – og Ola Bjørnsønner. Ettersom Frøysok gikk til Bjørns sønner av første ekteskap, måtte Guri Eivindsdatter flytte til Juve i Land. Dette var på vinteren og umulig å krysse fjellet, og for å kunne bli boende inntil forholdene var slik at hun kunne komme over fjellet, måtte hun søke amtmannen om lov. Hennes søknad og svaret hun fikk kan leses på side 516 i Boka om Gol, Bind III. At Bjørn var en mektig person i sin tid, kommer tydelig frem av minnetavlen (Epitafet) fra Gol Stavkirke, som fremstiller ham og familien malt i 1699. Bildet viser en meget selvbevisst mann flankert av begge konene og barna, inkludert de døde. Bjørn og sønnene er fremstilt i trøye og lue av middelaldertypen, mens bukser og sko med røde hæler er i renessansestil, som kvinnenes kjoler. Selv om bildet inneholder alderdommelige trekk, viser det likevel Bjørns unike posisjon, som gav oss det første kjente portrett og det eneste kirkemaleri av en Norsk bondefamilie.
Dette epitafet kan nå ses i Norsk Folkemuseum på Bygdøy.
Bjørn Frøysåk – Norsk biografisk leksikon (snl.no)
