Johan ble født på Horsrud den 8. september 1857. Han var barn nummer to, Marthine Caroline ble født året før, men hun levde bare noen få måneder. I 1859 ble Christopher født. Han ble en framtredende politiker i Arbeiderpartiet, og ledet en kort periode i 1928 den første Arbeiderparti-regjeringen. Hans liv og levnet er behørig beskrevet i andre kilder.
Den videre beskrivelsen av Johan er for det meste en kopi av en artikkel skrevet av Jon Mamen (historiker og pensjonert prest):
Et ungt par hadde tatt over gården Horsrud. De het Anders og Dorthea. De fikk to sønner: Johan i 1857 og Christopher i 1859. Den siste ble en landskjent skikkelse, stortingspolitiker i mange år og statsminister i snaue 3 uker i 1928. Den eldste har mer blitt glømt. Men det er hans etterkommere som sitter på Horsrud i dag. Jeg mener at disse to fulgte hverandre og de fulgte en familie med sterkt politisk engasjement, både på Modum og Øvre Eiker.
Faren deres, Anders, døde allerede i 1860. Moren, Dorthea, var fra gården Jellum på Modum. Der hadde hun sine foreldre, Christen og Kari Jellum. Der hadde hun søsken. Hennes bror, Christopher Christensen, var ordfører på Modum 1883-1895. Han var Dortheas yngre bror og en god støtte.
Da Anders Horsrud døde, tok Dorthea guttene med seg hjem til Jellum. Der la de planer for deres liv videre. Dorthea skulle overta Horsrud. Johan skulle få landbruksutdannelse og ta over når han ble gammel nok.
Gården ble ført over på Dorthea. Hun dreiv som gardbruker fra 1864. Gutta vokste til. De to selvfølgelig del i driften på gården. De gikk på Dramdal skole og de ble konfirmert i Haug kirke.
Deres politiske engasjement har Christopher fortalt om. Han setter sin oppvåkning til året 1872. Da var det 1000 år siden Harald Hårfagre seiret i slaget ved Hafrsfjord og begynte å samle Norge til ett rike. Denne anledningen ble feiret over hele landet. Den ble en vekker om Norges stilling i unionen med Sverige. Fra da av begynte arbeidet med å komme ut av unionen.
Den lokale festen ble holdt på Breivik på Modum. Christopher har i mange foredrag kommet tilbake til det som der skjedde. Jeg siterer fra bøkene som er gitt ut om Hornsrud:
En begivenhet i distriktet skulle imidlertid komme til å sette den unge guttens sinn og tanker i alvorlig bevegelse. I 1872 ble det feiret 1000‐årsfester i landet til minne om Harald Hårfagre. På gården Brevik på Åmot ble det holdt en slik fest, og folk fra Eiker og Modum samlet seg her. Dette var en såkalt spleisefest. Kvinnene skulle ha med seg mat, og mannfolka betalte 12 skilling hver til kaffe og arrangement forøvrig. Det var rikelig med mat til alle, og den ble lagt opp på lange bord. Men så var det noen som fikk den ideen at det var altfor lite. Dette ryktet spredde seg. Da ble det straks kamp om maten. Folk begynte å forsyne seg lenge før tida. De fylte lommene med brød og lefse, vafler og kaker. De raskeste fikk med seg mye mer enn de kunne orke, mens de som var seint ute, fikk lite eller ingenting. Dette skapte naturligvis dype skår i festgleden.
Christopher var vitne til denne episoden, og den gjorde et sterkt inntrykk på ham. Han syntes det var rart at folk var så grådige når det var nok til alle, og med den følge at enkelte ikke fikk sin del. Denne handlinga var trolig den første spire til sosialistisk tenking hos Christopher. Han benyttet da også denne episoden i sine artikler og foredrag seinere i livet. Dette var et bilde på samfunnsforholdene. Samfunnet har nok til alle, bare man sørger for en rettferdig fordeling av godene.
Min bemerkning er: Tolvåringen Christopher var neppe der aleine. Han var sammen med familien sin. Det var de som avslørte grådighetene og som gav impuls til radikal tenking. Alle disse fikk et felles politisk prosjekt. Ikke minst var mor Dorthe sterkt engasjert. Som kvinne kunne hun ikke bidra med noe sjøl. Hun hadde ikke stemmerett. Men hun kunne hjelpe gutta sine på den veien hun så var den rette.
Etter konfirmasjonen fikk Johan ta landbruksutdannelse. Christopher kom i handelslære på Hønefoss. Christophers liv og politiske karriere er det skrevet en del om. Her vil jeg fortelle om Johan.
Johan kom hjem med landbruksskole i 1878. Samme år gifta han seg med nabojenta Anne Dramdal. Da han nådde myndighetsalder i 1883, tok han over gården. Johan og Anne fikk fem barn i løpet av ti år (pluss tre barn som døde ved fødselen). I 1888 døde Anne på tragisk vis. Johan satt igjen med fem morløse små. I denne situasjonen trådde mor Dorthea til. Hun ble på nytt husmor på gården, og hun ble i mors sted for de fem.
Johan fikk drive med samfunnsarbeid. Han var med i politikken. Perioden omkring 1893 var han viseordfører i Øvre Eiker, for Venstre. I 1895 var Johan med på å stifte Bakke skiklubb. Men så var han uheldig og kausjonerte for en som ikke klarte forpliktelsene sine. I 1898 måtte Johan innfri kausjonsforpliktelsene. For å klare det solgte han mesteparten av jordveien på Horsrud.
Familien flytta til Kristiania, med mor Dorthea i følget. Der inne fikk Johan umiddelbart stilling som regnskapsfører i avisa Social-Demokraten. Ganske snart flytta også Christopher til Kristiania med sin familie. Han gikk inn i politikken, ble valgt inn i bystyret, og i 1903 ble han det sosialdemokratiske partiets leder.
Partiet skulle ha landsmøte i 1904. Forut for landsmøtet oppnevnte partiet en komité som skulle komme med forslag til en landbrukspolitikk. Begge brødrene fra Horsrud ble med i komitéen. Johan hadde faglig kunnskap. Komitéen foreslo at partiet skulle satse på et jordbruk med selveiende bønder på familiebruk. De ville ikke ha noe slags kollektivbruk eller kommunale gårdsbruk. På årsmøtet ble denne linja valgt. Den la grunnlag for at en mengde småbrukere, husmenn og folk på landet slutta opp om sosialdemokratene. Johan og familien ble i Kristiania til 1910. Da vendte de tilbake til Eiker. Nå var barna blitt store. Seg imellom ble de enige om at den eldste av dem, Anders, skulle overta gården. De fikk kjøpe tilbake jorda de hadde solgt. Johan fikk stilling som revisor i Øvre Eiker kommune og i Eiker sparebank. Han ble pensjonist i 1927. Han levde til 1944.
Dorthea veksla mellom å være på Horsrud og hos familien sin på Åmot. Hun døde i 1918. Anders gifta seg med Helga Hystad. De fikk tre barn: Jon, Sven og Gullaug. Gullaug gifta seg med Einar Holte. Gullaug og Einar har fortalt mye av denne historia. Det står også en del i Østsideboka som de var med på å lage.
Hvorfor ble begge brødrene fra Horsrud sosialdemokrater? Det har vært skrevet mye om Christopher. Men dette var fra begynnelsen et felles familieprosjekt. Den drivende saken var stemmerett for alle, også kvinners stemmerett. Jeg tror mor Dorthea hadde noe med det å gjøre. Hun var et selvstendig menneske. Hun hadde sine meningers mot. Hvorfor skulle ikke hun ha stemmerett? Hun hadde to sønner som så hva deres mor hadde fått til og kjempet for hennes stemmerett. Stortinget vedtok allmenn stemmerett i 1913, det første året Christopher satt på tinget.
Så langt Mamens tekst. Vi kan legge til at Johan også fikk en datter (Randi) i 1907 med Ingeborg Martha Borgen. De ble ikke gift.
